Dette er en vanlig reaksjon når jeg forteller om forskningsprosjektet jeg jobber med. Faktisk så kan jeg bruke arbeidsdagen til å spille dataspill. På samme måte som ingen forventer at et litteraturstudie skal skje uten at en bok blir lest, kan ikke et forskningsprosjekt om dataspill fungere uten spilling. Så, studerer man spill så må man spille spill. Men, om drømmen min var å bruke alle mine våkne timer i digital lek, hadde jeg valgt en mindre krevende jobb…

photo credit: glenn.batuyong

Jeg er stipendiat ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier og begynte nå i høst. Prosjektet mitt omhandler samarbeid og kunnskapsproduksjon i online rollespill. På en eller annen måte skal jeg i løpet av de neste fire årene få en bedre og mer nyansert forståelse av hvordan spillere koordinerer og organiserer seg, hvordan kunnskap skapes og deles i spillet og hvordan forholdet mellom bruker og designer utspiller seg. Interessen for dataspill er på ingen måte bare akademisk. Jeg har flere timer innlogget i spill som World of Warcraft, Age of Conan og Warhammer Online enn det jeg kanskje strengt tatt burde. Men, det er i spillene jeg finner inspirasjon. Jeg har sjeldent logget av etter en lang spillkveld – uten å ha sett, hørt eller opplevd noe som jeg vil vite mer om.

Jeg er den eneste på instituttet (så langt) med dataspill som forskningsfelt, men interessen for spillforskning er økende så kanskje vil mer forskningsmidler bli tilgjengelig og jeg slipper å være alene. Vel, alene er jeg jo ikke. Det er mange spillinteresserte på NTNU, selv om ikke så mange jobber aktivt med det. NTNU har allerede en teknisk spillutdannelse, men det vurderes nå om muligheten for fag med en samfunnsvitenskapelig og humanistisk utgangspunkt som en del av en tverrfaglig mastergrad i dataspill. Ryktet er at allerede til våren vil det være en Eksperter i Team landsby fokusert på dataspill.

Det skjer også mye spennende utenfor Dragvolls trygge vegger: denne uken var de to konferanser i Trondheim: Industrial Gaming og JoinGame Workshop IV. Utrolig morsom å høre hva som skjer rundt i Norges mange spillfirma. Det viste seg å være mye mer enn jeg forventet. Det er lett å tenke at FunCom er Norges eneste spillprodusent fordi de har fått masse publisering i forbindelse med lansering av Age of Conan, men det er mye spennende som kryper og rører på seg i spillnorge; Fra simulatorer brukt av forsvaret, til spill som brukes aktiv i øvinger i Matte 1 på NTNU. Det er ingen tvil at humanister og samfunnsvitere var i mindretall på disse konferansene. Men, kanskje vi etterhvert klarer å vise hvilken nytte vi kan ha – ikke bare når det gjelder å studere dataspill – men også i skapelsen av spill.