KULTs ansatte forsøker å komme på nett! Foto: Stig Kvaal

I dag har gamle og unge KULTere forsøkt å sette seg inn i NTNU sine nettproduksjonssystemer. Instituttet gjør jo sitt beste for å være på nett, men det krever tid og kunnskap når alle ansatte skal oppdatere sine egne nettsider. Og det ser jo unektelig ikke bra ut når folk ikke oppdaterer nettsidene sine slik at det ser ut som om den siste publikasjonen deres var i 1998 (men på den andre siden ser man jo mye yngre ut på bildene på dette viset)! Jeg antar derfor at det ikke er siste gangen vi har slike kurs…

Men mye lover likevel godt for fremtiden. Dersom man tar en kikk rundt om i verden ser man at stadig flere akademikere begynner å aktivt bruke nettet både til forskningsformidling og også i selve forskningsprosessen. Tre av de nye stipendiatene som begynte i høst har egne blogger hvor de presenterer tanker rundt forskningen sin og også flere andre av instituttets ansatte bruker blogger til nettverksformål (se “blogrollen”) i høyremenyen for noen av disse bloggene. Jeg vil derfor oppfordre alle gamle og nye KULTere til både å oppdatere nettsidene sine og å tenke litt på om de kan bruke mulighetene som nettet gir til andre spennende ting.

Forskningsdagene 2008. Foto fra forskningsdagene.no

Da er forskningsdagene for 2008 ferdig for denne gang. Festivalen som skulle demonstrere forskningsvirksomhet i praksis ga oss som skulle stå på  stand virkelig noe å bryne oss på. Temaet for forskningsdagene var miljøvennlig energi og klimautfordringer. Hvordan skulle vi klare å vise forbindelsene mellom klimatilpasning, miljøvennlig energi og forbruk på en pedagogisk god måte? Etter en diskusjon med ”Stig Kvaal the mastermind” bestemte vi oss for å satse på en enkel pappmontasje med selvlagde fjell, elv og sjø. Thomas og Thea sto en hel dag og klipte og limte til den store gull(papp)medalje. Opp fra pappmontasjen reiste det seg et flott landskap med alle de viktigste naturlige elementene. I tillegg til pappmontasjen trengte vi noe som kunne illustrere andre viktige entiteter. Thea sendte derfor ut en felles e-post hvor hun ba dere på instituttet om å legge ut bilder av ulike båter, hus, sykler, kraftstasjoner, elektristetsledninger, vindmøller, biler (bensindrevne og el-biler), bondegård, veier osv på fellesmappen. Vi fikk masse fine bilder. Vi brukte alle! Ideen var at de som kom innom standen vår skulle plassere de ulike bildene i et landskap og på denne måten lage et klima og energivennlig samfunn. Meningen var et de skulle ta hensyn til mange av de problemstillingene som vi jobber med til daglig. Her var det fritt fram om de ville fokusere på infrastruktur, det fossile samfunn, lavenergihus, vannkraft eller vindkraftkontroverser, el-bil eller forbruk.

Da jeg og Sunniva kom ned og begynte å rigge opp utstyret på torsdag kveld ble vi forundret over hvor flotte de andre standene var. Her var det high-tech multimediautstyr, store blomsterbuketter og andre teknologiske avanserte systemer i bøtter og spann (det var faktisk lite av bøtter og det var heller ikke noe spann, men dere skjønner hva vi mener ) som skulle benyttes for å tekkes elevene og andre interesserte. Vi sto der begge med flatt bløtt hår og en sammenkrøllet pappmontasje under den ene armen og to norgesglass i den andre og tenkte: ”Ja ja vi får håpe at dette fungerer og at det vil komme noen på vår stand også”.

Tidlig fredag morgen sto jeg, Ingrid og Sunniva og ventet spent på at teltet skulle åpnes. Utenfor sto det horder med barn, ungdommer og voksne som ventet på å slippe inn. Det gikk to minutter etter at dørene ble åpnet til de første elevene sto der og sa: ”Hva skal vi gjøre her da?”. Vi forklarte elevene at de var nå kommet til et åpent landskap og at vi ville gjerne at de skulle bygge et klima og energivennlig samfunn for oss. Tittelen de fikk var framtidsplanleggere. Det var imponerende hva de kunne om planleggingsspørsmål og hvordan de så for seg et framtidssamfunn. De aller fleste anså el-biler som det viktigste kjøretøyet. Husene ble plassert på en slik måte at de ikke lå for langt unna butikker og skole. I tillegg plasserte mange elever vindmøller like ved boligfelt. Ungene hadde definitivt ikke det samme estetiske fokuset som det vi ser i debatten om ”not in my backyard”. Utover dagen kom det stadig flere elever som ville planlegge framtidssamfunnet. Til tider var det et så stort press at noen mistet interessen og gikk videre. Noen av de som gikk videre kom imidlertid tilbake senere på dagen da det var litt færre elever rundt bordet.

På lørdag kom Thomas og Thea inn som et kreativt pust for å kommunisere med de særlig unge på forskningsdagene. Mange av ungene hadde med seg foreldrene sine. Uten særlig instruksjoner begynte Thea og Thomas å snakke med unger om klimaendringer og energibruk. Dette kunne de! Vi merket også at mange av foreldrene hadde viktige klima og energipreferanser som de gjerne ville overføre på sine unger.

Thomas ble stående å snakke lenge med ei interessert dame som kom fra Bangladesh. Hun syntes ideen var så bra veldig bra at hun ville ta med seg ideen hjem for å bruke den i sitt arbeide og i sitt lokalsamfunn. Vi fikk også besøk av lærere som syntes dette var veldig interessant og pedagogisk og ville bruke den i undervisningen sin.

Med andre ord: papp kan brukes til mye!

Tusen takk til Sunniva, Thea, Ingrid, Jøran og Thomas for all hjelp og positiv innstilling… Hilsen Rob

Se Forskningsdagenes egen omtale av 2008-dagene.