Velkommen til KULTnett

Uvaskede masser!

Godt nytt! For en uke siden på denne dag gjennomførte KULT under fryktøs ledelse av den modige kommité KOBRA en hemmelig opperasjon på Lademoen. Opperasjonen var en ubetinget suksess, og det er med glede å melde fra fronten at fienden – bestående av abstrakte størrelser som kulde, vinterdepresjoner, isolasjon og fortapelse ble beseiret på alle vis! Samtidig mottar KOBRA med bekymring meldinger om at en rekke frontkjempere har returnert med symptomer ikke ulike de som følger det grusomme Golfkrig-syndromet. Dagene etter opperasjonen bar for flere preg av svettetokter, hukommelsestap og vonde ledd. Med forferdelse observerer KOBRA at vi sannsynligvis er vitne til et medisinsk fenomen som i årene fremover vil sette forskningen på den beryktede fugleinfluensaen i skyggen. Av terapautiske årsaker har vi derfor besluttet å frigi den hemmeligstemplede rapporten om opperasjonen.

Kvelden begynte med en vellykket invasjon av Lademoen bydelshus gjennomført av den plettfrie gruppen KOBRA. Huset ble dekorert på de mest staselige vis, verdig de fryktløse tropper som skulle følge senere på kvelden. I mellom slagene lesket gruppen seg med gløgg og dertil egnet tilbehør. Samtidig ble det klart at våre åndsfrender og nære allierte i den kullinarisk overlegne baktroppen Rafnklau hadde kjempet på modigste vis og bekjempet det restaurant-eieren på Fru Inger tidligere har beskrevet som “umuligheten” av å oppdrive ferske råvarer i Norges bartehovedstad.

Etter hvert som klokken nærmet seg 1900 begynte de overlegne troppene å innta lokalet. Som vi alle vet er det før en skal ut i strid viktig å få i seg nok væske. Vår alles kjære og fullkomne kommité KOBRA hadde selvsagt tatt konsekvensen av dette og sørget for at bydelshusets kjøleskap var fyllt til randen med champagne og andre flytende gleder [1]. Til velkomst kunne gjestene velge mellom bevertning av denne typen, eller et alkoholfritt alternativ for den som måtte foretrekke det. Og så ankom de én etter en. Kveldens første gjest var den fortryllende Marianne. Videre kom den superdynamiske Steinkjer-duoen Morten og Terje. Gard kom kledelig i grønt. Dette var tydelig planlagt i samråd med Robert, for som det fremgår av bildet under Matchet de to som en rød/grønn juledrøm. Samtidig kunne vi alle skimte forventningene om en strålende kveld som lyste fra Jørans dress. Mens korkene spratt ble den første delen av aftenen for de fleste tapre operasjonsdeltakerne tilbrakt i lystig, men sulten konversasjon over champagneglassene.

Når denne seansen var over gjennomgikk lokalet, menneskene og den dertilhørende stemningen en transformasjon. Fra å være et selskap av stående, hungrige mennesker ble vi nå ved hjelp av skjebnens kortstokk plassert tilfeldig ut langs et staselig langbord. I lokalets nedre region hadde den storartede kommitéen KOBRA dandert et koldtbord av sjeldne dimensjoner. Her var de herligste oster, de mest forunderlig krydrede pølser, de mest fortryllende kyllingvinger og de nydeligste olivener dandert side om side med et tilbehør som i seg selv utgjorde en fest for såvel øyne som gane. Og når det er sagt: ovennevnte utvalg er kun nettopp dette – et ubetydelig lite utvalg

av alt det gilde som der var tilgjengelig [2].

Forsamlingen er spiseklare

En konsentrert (og lykkelig) mann

Under spisingen ble forsamlingen underholdt og forlystet på de mest forunderlige og uventede vis. Maggi holdt en tale om maur, og Knut holdt også en tale som inneholdt diverse ord. Høydepunktet underholdningsmessig var det imidlertid de krystallklare sangstrupene i gruppen som stod for. KOBRA fremførte en vakker svalesang mens fellesskapet bidro med å synge tekster skrevet av KOBRA så vel som et vakkert epos av Helen. Bordsetningen varte lenge og vel, og ble avrundet med en serie søte fornøyelser bakt av medlemmene i den Gudommelige kommité KOBRA, akkompagnert av hendholsvis cognac eller baileys. Etter endt spise-seanse kom vi frem til det som av mange var sett frem til med ærefrykt: Musikken. Ærede KOBRA-medlem Henrik hadde forberedt dansegulvet i flere uker.  Etter en solid vitenskapelig fremstilling i beste positivistiske ånd var det derfor klart for dans. Deltakerne hadde selv valgt musikken, og selv om ikke alle hadde like stpr respekt for de demokratiske spilleregler i denne sammenheng ble det etter hvert en heidundrandes fest. Under følger et utvalg bilder. De som ønsker tilgang på det resterende materialet bes kontakte KOBRAs sensuravdeling.

Dans

Debatt

Avslappet "henging"

Alt i alt kan vi trygt si at dette julebordet hadde nettopp alt. Og mye mer av det enn det du får se her.  Når klokken nek seg frem mot 0500 var det den ærefylte kommitéen KOBRAs tur til å rydde opp. Og det gjorde de med bravur. Ettersom klokken nå er såpass langt på dag og KOBRA tenker seg ut i julestria avrunder vi her med en stemningsrapport i bildeform fra oppryddingen.

KOBRA rydder opp, andre gjør andre ting. Legg merke til dansingen på bordet i bakgrunnen.

Og med dette gjenstår ikke mer fra oss i KOBRA enn å takke for støtten og ønske god jul til alle! Over og ut!

[1] Forskning viser at den best egnede væske for denne type strid er champagne.

[2] Og det sier vi ikke bare for å tirre dere som ikke var til stede.

NB:KOBRA gjorde sitt beste for å få bildene sentrerte, men etter en del bannskap og hissig stemning ble dette oppgitt… dersom denne sidens sjef kan et eller annet triks (ja, de er center alligned) er det bare å slå seg løs

KULTs ansatte forsøker å komme på nett! Foto: Stig Kvaal

I dag har gamle og unge KULTere forsøkt å sette seg inn i NTNU sine nettproduksjonssystemer. Instituttet gjør jo sitt beste for å være på nett, men det krever tid og kunnskap når alle ansatte skal oppdatere sine egne nettsider. Og det ser jo unektelig ikke bra ut når folk ikke oppdaterer nettsidene sine slik at det ser ut som om den siste publikasjonen deres var i 1998 (men på den andre siden ser man jo mye yngre ut på bildene på dette viset)! Jeg antar derfor at det ikke er siste gangen vi har slike kurs…

Men mye lover likevel godt for fremtiden. Dersom man tar en kikk rundt om i verden ser man at stadig flere akademikere begynner å aktivt bruke nettet både til forskningsformidling og også i selve forskningsprosessen. Tre av de nye stipendiatene som begynte i høst har egne blogger hvor de presenterer tanker rundt forskningen sin og også flere andre av instituttets ansatte bruker blogger til nettverksformål (se “blogrollen”) i høyremenyen for noen av disse bloggene. Jeg vil derfor oppfordre alle gamle og nye KULTere til både å oppdatere nettsidene sine og å tenke litt på om de kan bruke mulighetene som nettet gir til andre spennende ting.

Dette er en vanlig reaksjon når jeg forteller om forskningsprosjektet jeg jobber med. Faktisk så kan jeg bruke arbeidsdagen til å spille dataspill. På samme måte som ingen forventer at et litteraturstudie skal skje uten at en bok blir lest, kan ikke et forskningsprosjekt om dataspill fungere uten spilling. Så, studerer man spill så må man spille spill. Men, om drømmen min var å bruke alle mine våkne timer i digital lek, hadde jeg valgt en mindre krevende jobb…

photo credit: glenn.batuyong

Jeg er stipendiat ved Institutt for Tverrfaglige Kulturstudier og begynte nå i høst. Prosjektet mitt omhandler samarbeid og kunnskapsproduksjon i online rollespill. På en eller annen måte skal jeg i løpet av de neste fire årene få en bedre og mer nyansert forståelse av hvordan spillere koordinerer og organiserer seg, hvordan kunnskap skapes og deles i spillet og hvordan forholdet mellom bruker og designer utspiller seg. Interessen for dataspill er på ingen måte bare akademisk. Jeg har flere timer innlogget i spill som World of Warcraft, Age of Conan og Warhammer Online enn det jeg kanskje strengt tatt burde. Men, det er i spillene jeg finner inspirasjon. Jeg har sjeldent logget av etter en lang spillkveld – uten å ha sett, hørt eller opplevd noe som jeg vil vite mer om.

Jeg er den eneste på instituttet (så langt) med dataspill som forskningsfelt, men interessen for spillforskning er økende så kanskje vil mer forskningsmidler bli tilgjengelig og jeg slipper å være alene. Vel, alene er jeg jo ikke. Det er mange spillinteresserte på NTNU, selv om ikke så mange jobber aktivt med det. NTNU har allerede en teknisk spillutdannelse, men det vurderes nå om muligheten for fag med en samfunnsvitenskapelig og humanistisk utgangspunkt som en del av en tverrfaglig mastergrad i dataspill. Ryktet er at allerede til våren vil det være en Eksperter i Team landsby fokusert på dataspill.

Det skjer også mye spennende utenfor Dragvolls trygge vegger: denne uken var de to konferanser i Trondheim: Industrial Gaming og JoinGame Workshop IV. Utrolig morsom å høre hva som skjer rundt i Norges mange spillfirma. Det viste seg å være mye mer enn jeg forventet. Det er lett å tenke at FunCom er Norges eneste spillprodusent fordi de har fått masse publisering i forbindelse med lansering av Age of Conan, men det er mye spennende som kryper og rører på seg i spillnorge; Fra simulatorer brukt av forsvaret, til spill som brukes aktiv i øvinger i Matte 1 på NTNU. Det er ingen tvil at humanister og samfunnsvitere var i mindretall på disse konferansene. Men, kanskje vi etterhvert klarer å vise hvilken nytte vi kan ha – ikke bare når det gjelder å studere dataspill – men også i skapelsen av spill.

Forskningsdagene 2008. Foto fra forskningsdagene.no

Da er forskningsdagene for 2008 ferdig for denne gang. Festivalen som skulle demonstrere forskningsvirksomhet i praksis ga oss som skulle stå på  stand virkelig noe å bryne oss på. Temaet for forskningsdagene var miljøvennlig energi og klimautfordringer. Hvordan skulle vi klare å vise forbindelsene mellom klimatilpasning, miljøvennlig energi og forbruk på en pedagogisk god måte? Etter en diskusjon med ”Stig Kvaal the mastermind” bestemte vi oss for å satse på en enkel pappmontasje med selvlagde fjell, elv og sjø. Thomas og Thea sto en hel dag og klipte og limte til den store gull(papp)medalje. Opp fra pappmontasjen reiste det seg et flott landskap med alle de viktigste naturlige elementene. I tillegg til pappmontasjen trengte vi noe som kunne illustrere andre viktige entiteter. Thea sendte derfor ut en felles e-post hvor hun ba dere på instituttet om å legge ut bilder av ulike båter, hus, sykler, kraftstasjoner, elektristetsledninger, vindmøller, biler (bensindrevne og el-biler), bondegård, veier osv på fellesmappen. Vi fikk masse fine bilder. Vi brukte alle! Ideen var at de som kom innom standen vår skulle plassere de ulike bildene i et landskap og på denne måten lage et klima og energivennlig samfunn. Meningen var et de skulle ta hensyn til mange av de problemstillingene som vi jobber med til daglig. Her var det fritt fram om de ville fokusere på infrastruktur, det fossile samfunn, lavenergihus, vannkraft eller vindkraftkontroverser, el-bil eller forbruk.

Da jeg og Sunniva kom ned og begynte å rigge opp utstyret på torsdag kveld ble vi forundret over hvor flotte de andre standene var. Her var det high-tech multimediautstyr, store blomsterbuketter og andre teknologiske avanserte systemer i bøtter og spann (det var faktisk lite av bøtter og det var heller ikke noe spann, men dere skjønner hva vi mener ) som skulle benyttes for å tekkes elevene og andre interesserte. Vi sto der begge med flatt bløtt hår og en sammenkrøllet pappmontasje under den ene armen og to norgesglass i den andre og tenkte: ”Ja ja vi får håpe at dette fungerer og at det vil komme noen på vår stand også”.

Tidlig fredag morgen sto jeg, Ingrid og Sunniva og ventet spent på at teltet skulle åpnes. Utenfor sto det horder med barn, ungdommer og voksne som ventet på å slippe inn. Det gikk to minutter etter at dørene ble åpnet til de første elevene sto der og sa: ”Hva skal vi gjøre her da?”. Vi forklarte elevene at de var nå kommet til et åpent landskap og at vi ville gjerne at de skulle bygge et klima og energivennlig samfunn for oss. Tittelen de fikk var framtidsplanleggere. Det var imponerende hva de kunne om planleggingsspørsmål og hvordan de så for seg et framtidssamfunn. De aller fleste anså el-biler som det viktigste kjøretøyet. Husene ble plassert på en slik måte at de ikke lå for langt unna butikker og skole. I tillegg plasserte mange elever vindmøller like ved boligfelt. Ungene hadde definitivt ikke det samme estetiske fokuset som det vi ser i debatten om ”not in my backyard”. Utover dagen kom det stadig flere elever som ville planlegge framtidssamfunnet. Til tider var det et så stort press at noen mistet interessen og gikk videre. Noen av de som gikk videre kom imidlertid tilbake senere på dagen da det var litt færre elever rundt bordet.

På lørdag kom Thomas og Thea inn som et kreativt pust for å kommunisere med de særlig unge på forskningsdagene. Mange av ungene hadde med seg foreldrene sine. Uten særlig instruksjoner begynte Thea og Thomas å snakke med unger om klimaendringer og energibruk. Dette kunne de! Vi merket også at mange av foreldrene hadde viktige klima og energipreferanser som de gjerne ville overføre på sine unger.

Thomas ble stående å snakke lenge med ei interessert dame som kom fra Bangladesh. Hun syntes ideen var så bra veldig bra at hun ville ta med seg ideen hjem for å bruke den i sitt arbeide og i sitt lokalsamfunn. Vi fikk også besøk av lærere som syntes dette var veldig interessant og pedagogisk og ville bruke den i undervisningen sin.

Med andre ord: papp kan brukes til mye!

Tusen takk til Sunniva, Thea, Ingrid, Jøran og Thomas for all hjelp og positiv innstilling… Hilsen Rob

Se Forskningsdagenes egen omtale av 2008-dagene.

Hurra hurra – da er KULTs interaktive blogg på plass. TUSEN TAKK til Finn Arne for at han fått dette opp raskere enn raskest!